Bli med på SeaLab!

IMG_2053
Foto: Vilde Aarethun

”Man burde studere biologi fordi vi alle sammen har et ansvar for den kloden vi lever på. Vi har bare én klode! Om du studerer biologi lærer man hvordan man skal forvalte ressursene best mulig!” Møt Anna Katharina Rongved, en samfunnsengasjert biologistudent.

Hvorfor begynte du å studere biologi?
I utgangspunktet visste jeg ikke helt hva jeg ville studere, men jeg likte veldig godt biologi på videregående, og fant ut at det var noe jeg også var god i. Det var veldig spennende å lære om naturen, og spesielt om havet. I tillegg har jeg alltid vært miljøinteressert. Miljø kan jo knyttes til alt fra klimaendringer til nye arter. Biologi er også et veldig bredt fag! Du kan drive med alt fra stamcelleforskning, kreft, forske på mose og alger, fisk, roboter og kartlegging av havbunnen, og toksikologi. At fagfeltet er så bredt, ga meg mulighet til å teste ulike retninger før jeg virkelig fant ut hva jeg vil spesialisere meg i på masteren.

IMG_2083
Foto: Vilde Aarethun

Hvordan er bachelorgraden bygd opp?
De første 3 semestrene (1,5 år) er obligatorisk med fastsatte fag, og så er det 3 semester med fag som er lagt opp etter den retningen man velger. Så fra og med 4. semester spesialiserer man seg i en retning, celle- og molekylærbiologi, fysiologi, marin biologi og akvakultur, og økologi, atferd og evolusjonsbiologi.

Må man da spesialisere seg mot den masteren man velger?
Ja, det er smart, om man vil ta master! Man må liksom tenke litt framover. Ofte sjekker man jo ut hvilke fag som kreves for å komme inn på den masteren man vil. Men samtidig er det ikke krise om man velger feil! Jeg kjenner flere som har spesialisert seg innen én retning på bachelor og fant etterpå ut at man ville gå en annen masterretning. Da gikk de bare et år ekstra og tok de fagene de trengte for å komme inn på masteren.

Men, for en som ikke er helt stødig i forskjellene mellom f.eks. studieprogrammet marin teknikk og masterprogrammet i akvakultur, kan du raskt forklare forskjellen?
Først og fremst så er jo marin teknikk et sivilingeniørstudie. Mens jeg går et realfagstudie (akvakultur). Mitt studie er mer forskningsrettet, mens Marin teknikk er mer industrirettet og konstruksjonsrettet – konstruksjoner i marine miljø. I motsetning til mitt studie, omfatter det ikke dyr. Jeg jobber jo med levende organismer og et økosystem, men på marin teknikk er det konstruksjoner, menneskelagde konstruksjoner. Alt fra oljeplattformer, til pumper, propeller og skip. Det eneste som er felles, er at det er i havet. Og man kan jo samarbeide om prosjekter. De kan lage en robot som vi kan bruke til å se på havbunnen, så vi er gjensidig avhengig av hverandre i forskningen. Vi kommer oss jo ikke ut i havet uten et skip.

IMG_2098
Foto: Vilde Aarethun

Okey, men hva er så forskjellen på mastergraden i marinbiologi og akvakultur?
Akvakultur er mer rettet mot oppdrettsnæringen – kultivering av akvatiske dyr og alger, rett og slett. Marinbiologi, derimot, kan være forskning på hva som finnes i et økosystem; koraller, og ulike arter, mer økologi-rettede problemstillinger. Det ville livet! Mens akvakultur tar for seg oppdrettsnæringen. Og der inngår de mer kjente problemstillingen som ”hvordan bekjempe lakselus,” ”hvordan unngå rømming fra ei laksemerd.” Men det er også veldig mye forskning som går på det å finne nye arter. Sånn som hummer for eksempel er jo noe mange ønsker å kjøpe. Om man klarer å knekke koden på hvordan drive oppdrett av hummer, vil det bli mindre vill fangst, og dermed mindre press på naturen. Med andre ord, handler dette om at vi ikke bare har mer, og mer, og mer laks. Det er bra å ha en variasjon! Det er veldig mange laksemerder, og det er mye mer oppdrettslaks enn det er vill laks. Dersom veldig mye laks rømmer, vil de kanskje konkurrere mot villaksen om gyteområder og mat. Og dersom vill laks og oppdrettslaks krysser seg, så vil den genetiske variasjonen reduseres. Og det er ikke ønskelig i en vill populasjon. Så av genetiske- og bevaringsbiologiske hensyn, vil man helst ha en større variasjon av arter man driver oppdrett på.

IMG_2120
Foto: Vilde Aarethun

Du går jo master i akvakultur nå. Hva skriver du masteroppgave om?
Det jeg gjør er å se på hvordan man kan bruke avfall fra oppdrettsnæringen til å produsere planter til mennesker, og alger som kan brukes i fiskefôr-produksjon. Dette systemet heter Aquaponics. Stoffene fra vannet i fisketankene vil gå gjennom et biofilter. Disse stoffene er for eksempel skit fra fisken, død fisk, overflødig fôr, og ulike metabolske greier som er i vannet. Dette er som et gjødsel, og tas opp av plantene som dyrkes til mennesket, for eksempel salat. Disse plantene vokser og renser vannet, som så går tilbake til fisken. Så det eneste som går inn her, er egentlig fôr til fisken. Salaten tilsettes altså ikke noe ekstra gjødsel.

Mer spesifikt, ser jeg på nitrogendynamikk i denne prosessen. I fiskefôret er det veldig mye fett og proteiner, og lite karbohydrater. Det er klassisk for fiskefôr. Og i proteiner, er det mye nitrogen. I urin er det også mye nitrogenforbindelser. Så den skiten som går ut av fiskevannet og inn i biofilteret, inneholder mye ammoniakk. På en måte kan du derfor si at denne skiten er ”gullet” i dette systemet. Dette er fordi det er masse bakterier i biofilteret, og disse digger denne ammoniakken, og omgjør den til nitrat. Og nettopp dette er gunstig for salaten (altså plantene til mennesker). Det er jo nettopp dette som er det naturlige nitrogenkretsløpet i økosystemet, bare satt i system.
(se video av systemet her: https://vimeo.com/100886329)

AquaponicNitrogenCycle_web-copy-2
Kilde: http://aquaponicsnorway.no/fisk-planter-organismer/2013/09/12

Det som også er genialt med dette systemet, er at for land og områder som ikke har så mye ferskvann, men som har mange innbyggere, sånn som i Gaza for eksempel, så er et slik system genialt, fordi du gjenbruker vannet hele tiden. Det eneste du legger til er det som fordamper. Så det er en veldig bærekraftig måte å produsere mat på. Med andre ord, veldig samfunnsnyttig. Dermed bidrar det til å lette det presset som jordbruket, og akvakultur for den slags skyld, har på miljøet. Du kan faktisk ha veldig små systemer som folk kan ha i hagene sine, hvor de kan produsere egen salat og egne urter. Så ja, det er bærekraftig, men jeg tror nok ikke oppdrettsnæringen vil gå helt over til Aquaponics, fordi det er et 1:4 forhold mellom fisk og planter. Hvis man skal utnytte alt som kommer fra fisken, så får du ufattelig mye planter! Men kanskje kan man ta ut en andel av den fisken. Det er jo samme prinsippet som for bruk av gjødsel i jordbruk, bare i et lukket resirkuleringssystem.

IMG_2086
Foto: Vilde Aarethun

Hadde du sett for deg at du skulle drive med dette da du gikk på videregående?Nei! Dette har jeg ikke lært om før jeg begynte på masteren. Da jeg begynte på bacheloren, så jeg for meg at jeg skulle jobbe med kartelling og slikt, ikke med oppdrett. Men etter hvert fant jeg ut at oppdrett er veldig spennende. Man har jo et biologisk ansvar når man driver med oppdrett, så det er smart for en biolog å gå inn i den næringen dersom man mener det er noe som burde vært annerledes.

Samtidig er det også mye som er bra med oppdrettsnæringen! Det er en veldig effektiv måte å produsere proteiner på. Jeg mener at man ikke kan bruke flere landområder på å produsere mer mat. Vi blir bare mer og mer folk, og vi kommer til å ha bruk for de landområdene vi har til å bo på, i tillegg til at vi ikke kan fortsette å øke presset mot de naturlige økosystemene. Så da må vi se på andre muligheter. Så jeg tenker at framtiden ligger i havet! Rett og slett!

Hva er drømmejobben?
Jeg tror kanskje enten er å kunne jobbe videre med utviklingen av Aquaponics i Norge, eller å jobbe med vannforskning, altså vannkvalitet, i oppdrettsnæringen. Eller kanskje jobbe mer forskningsrettet.

IMG_2103
Foto: Vilde Aarethun

Så, hvorfor mener du andre bør studere biologi? Du bør studere biologi først å fremst for å forstå hvordan naturen fungerer. Det er jo det kjedelige svaret. I tillegg er det et viktig aspekt knyttet til industrien – det er virkelig viktig å forstå hvordan en industri påvirker naturen rundt. Og en ting her er å finne ut om situasjonen virkelig er så ille som media skal ha de til, og da er studiet viktig for å kunne ta stilling og ha et argument i samfunnsdebatten. Bare det å kunne ta del i den offentlige debatten og faktisk ha gode argumenter og skape en sunn diskusjon. Og det synes jeg er veldig spennende! I tillegg burde man studere biologi fordi vi alle sammen har et ansvar for den kloden vi lever på. Vi har bare én klode! Om du studerer biologi lærer man hvordan man skal forvalte ressursene best mulig!

Les mer om SeaLab og biologistudie på NTNUt: https://www.ntnu.no/sealab, http://www.ntnu.no/studier/bbi

– Vilde, bachelor psykologi

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s