Samfunnsøkonomi, kjærestegaranti, hva mer trenger jeg å si?

Nå står du overfor et utrolig vanskelig og viktig valg. Det å ta en beslutning for hva man ønsker å arbeide med resten av livet kan for mange virke litt umulig. Det gjorde det i hvert fall for meg.

Det eneste tipset jeg kan komme med er: velg noe du interesserer deg for. Jeg personlig har bommet flere ganger. I 2011 startet jeg på grunnskoleutdanning ved HiOA og var 100 prosent klar for å bli lærer. Etter noen måneder med studie og flere uker i praksis fant jeg ut at jeg på ingen som helst måte egentlig ville bli lærer på grunnskolen. Jeg sluttet, og startet på UiO hvor jeg tok flere enkeltemner som blant annet sosiologiens klassikere, samfunnsgeografi og bedriftsøkonomi. Etter dette fant jeg ut to ting: Jeg hadde lyst til å flytte ut av Oslo, hvor jeg hadde bodd hele mitt liv, og ville studere noe helt annet enn det jeg hadde gjort så langt. Jeg tok en titt på vitnemålet mitt som jeg gikk ut med fra videregående noen år tidligere og spurte meg selv om hvorfor jeg ikke hadde startet på et samfunnsvitenskapelig studie. Det var jo denne retningen jeg hadde gått i på videregående og det var også disse fagene jeg hadde best karakterer i.

Jeg heter Nora, er blitt 24 år gammel og studerer samfunnsøkonomi ved NTNU. Som så mange andre har jeg prøvd meg litt ut, og feilet, før jeg nå har havnet der jeg ønsker å være. Siden jeg har som mål å være ferdig med en mastergrad før jeg er kommet i overgangsalderen, og med tanke på at jeg virkelig har truffet innertieren denne gangen, har jeg heller ikke tenkt meg noen andre steder med det første.

Nora, student ved samfunnsøkonomi (Foto: Nora Karlsson).
Nora, student ved samfunnsøkonomi (Foto: Nora Karlsson).

Som samfunnsøkonomistudent ser man på hvordan det økonomiske liv henger sammen og hvilke krefter som driver det. Vi lærer om hvordan samfunnet bruker knappe ressurser, som for eksempel arbeidskraft og naturressurser. Faget deles opp i to deler: makro- og mikroøkonomi. I mikro ser man blant annet på hvordan det enkelte individ og bedrift påvirker økonomien gjennom deres handlinger. I makrofagene ser man på de store sammenhengene. Der har vi blant annet sett på hvordan konsum, investeringer og det offentlige påvirker en økonomis produksjon og inntekt.

I løpet av de snart to årene jeg har studert faget har jeg blitt opplært i teoretiske modeller som skal forklare økonomiske sammenhenger. Disse modellene bygger på en god del matematiske beregninger. Jeg var ikke klar over at det var såpass mye matte i faget som det har vist seg å være, og kan på ingen som helst måte kalles for en matematiker. Som så mange andre ble jeg derfor litt skremt i starten av studiet. For det er MYE matte, og er det ikke rene mattestykker, så bygger teorien gjerne på en matematisk modell. Den matematikken vi blir undervist i er ikke nødvendigvis så vanskelig, men det er en stor fordel om man er glad i matte om man vurderer å studere samfunnsøkonomi. Men vi gjør selvfølgelig mye mer enn å sitte å regne med tall. Det spennende med samfunnsøkonomi er at man får et helt nytt bilde av hvordan det økonomiske liv egentlig fungerer. Og det er utrolig spennende å se på hvordan politikken påvirker økonomien, eller vice versa.

Semesteroppgave i innføringsfaget levert (Foto: Nora Karlsson).
Semesteroppgave i innføringsfaget levert (Foto: Nora Karlsson).

Jeg husker jeg leste i Dagens Næringsliv i starten av første semester, først og fremst fordi jeg så noen andre i klassen som leste avisen og tenkte at det burde sikkert jeg også gjøre. Jeg skjønte INGENTING. For det første var det så mange begreper jeg ikke hadde anelse om hva betydde, for det andre var det så mange sammenhenger jeg ikke så, som journalisten helt tydelig tok for gitt at leseren kunne. Om jeg ikke enda kan skryte på meg at jeg er blitt en samfunnsøkonom, så kan jeg i det minste si at jeg den dag i dag kan lese Dagens Næringsliv uten å måtte slå opp i en fremmedordbok, og at jeg faktisk forstår, og har en mening om det som det skrives om.

Det beste med å studere er den friheten man har til å gjøre som man vil. I gjennomsnitt har vi 8-10 timer med forelesninger i løpet av uken. Resten av tiden kan man disponere som man selv ønsker. Jeg er langt ifra det som kalles for et morgenmenneske, så det er ikke ofte man ser meg på Dragvoll campus kl. 08.00. Helst vil jeg sove til ut på ettermiddagen, og det kan jeg jo i teorien om jeg vil. Men selv om man lager sin egen timeplan, og ikke nødvendigvis trenger å følge denne til punkt og prikke, så er det en fordel om man har en struktur. Samfunnsøkonomi er ikke et studie som er egnet for skippertak, og det er lurt å jobbe jevnt. Jeg har som en regel at jeg skal være på skolen i 6-8 timer hver dag, og at jeg skal gå i alle forelesninger og øvinger. Er en forelesning satt opp til kl. 8.15 så går jeg på den, selv om den første timen da kan være nok så brutal. De timene jeg ikke sitter i forelesning bruker jeg til å holde meg oppdatert på pensum, forberede meg til øvinger eller skrive oppgaver.

I tillegg til skole har jeg engasjert meg i ulike frivillige aktiviteter. Det å studere er utrolig sosialt, om du selv ønsker det. Det finnes et helt hav av plattformer hvor man kan bli kjent med nye mennesker som student, og dette gjør Trondheim unik. Det finnes ikke en annen studentby med et like stort tilbud av ting man kan ta del i. Man kan engasjere seg i ALT. Selv ble jeg på senhøsten 2012 valgt inn som fadderukeansvarlig for Pareto. Pareto er linjeforeningen for studenter på samfunnsøkonomi, politisk økonomi og finansiell økonomi ved NTNU. De har ansvaret for det sosiale, et ansvar Pareto tar ganske seriøst. I min periode arrangerte vi blant annet studietur til både Åre, Røros og Berlin, kjellerpilser, fadderuka og juleball. Det beste med Pareto er at de som sitter i styret er engasjerte. Målet er at alle som går på linjene våres skal trives og ha en uforglemmelig studenttid, en tid man ser tilbake på og får et smil om munnen når man sitter på kontoret og skal løse verdensproblemer.

Pareto og førsteklassingene på tur til Røros (Foto: Pareto Linjeforening).
Pareto og førsteklassingene på tur til Røros (Foto: Pareto Linjeforening).

I tillegg til vervet i Pareto, er jeg også økonomiansvarlig for Karrieredagen NTNU Dragvoll 2014 (KND14). Målet vårt er å knytte bånd mellom studentene og arbeidslivet. Vi ønsker at bedriftene skal få bedre innsikt i hvilken kompetanse studentene på Dragvoll sitter med, og at studentene skal få en liten oversikt over hvilke jobber som er tilgjengelige for dem ved endt studie. Som økonomiansvarlig har jeg, som stillingstittelen tilsier, ansvaret for økonomien. Som økonomiansvarlig må jeg holde regnskap, betale regninger osv. I tillegg får jeg ringe bedrifter og stille på styremøter. Det beste med KND14 må vel være at selveste Jens Stoltenberg skal komme for å holde et foredrag om klima og karriere. Det morsomste med KND er det å være med på et samarbeid med studenter fra andre linjer, og det å føle at man bidrar til noe som kommer studentene til gode.

Styret i KND14 (Foto: Hogne Melle Johansen).
Styret i KND14 (Foto: Hogne Melle Johansen).

Mine frivillige verv er nettopp frivillige. Jeg får kanskje ikke betalt i kroner og øre, men den betalingen jeg får er verdt så mye mer. Ved å engasjere seg i en studentforening eller liknende får man være med på å forme sin egen hverdag og fremtid. Man får i tillegg møte helt fantastiske folk som er minst like engasjert som en selv, og mange av mine beste vennskap er dannet ved at jeg har tatt del i slik aktivitet. Det er noe jeg ikke ville vært foruten.

”Studiebyen Trondheim”  gir deg jo en kjærestegaranti. Etter snart 2 single år vurderer jeg seriøst å levere inn en klage. Jeg vil derfor ikke med god samvittighet støtte opp under denne garantien. Sier kanskje mer om meg, enn om garantien er god eller ikke, det må du nesten teste ut selv. I stedet kan jeg gi deg ”vennegaranti”. Jeg elsker klisjeer og må si at det er sant det som sies om at venner er den familien du velger selv. Det er disse personene jeg tilbringer mest tid med, og som gjør at jeg trives så godt som jeg gjør.

KND14 på helgetur til koia Telin (Foto: Nora Karlsson).
KND14 på helgetur til koia Telin (Foto: Nora Karlsson).

Det å flytte til Trondheim har for meg vært en ekstrem positiv opplevelse. Jeg flyttet hit ganske alene og kjente ikke mange i byen. Første skoledag var som førsteskoledager flest: nye bøker, ny sekk, nye klær og nye folk. For min del handlet det om å bare kaste seg ut i det, gå ut av min komfortsone. For som samfunnsøkonomistudent, og som student generelt, har du en unik sjanse: muligheten til å utvikle deg selv, til den du ønsker å være og å skaffe deg bånd du vil ha glede av for alltid.

Lykke til med studievalget, og håper vi ses på immatrikuleringen til høsten!

Hilsen Nora Karlsson

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s