Livet som litteraturstudent ved NTNU

En dato. For eksempel 16. august 2011. Denne dagen, eller snarere formiddagen, da undertegnede skrives inn ved NTNU. Bachelor i allmenn litteraturvitenskap.
Litteraturen har en egen evne til å gi leseren tilgang til det ukjente, og i dette blogginnlegget skal jeg forsøke det samme. Jeg vil gi deg som leser en forestilling av hvordan livet til en litteraturstudent kan være. Dette er altså verden.

Bilde av meg: Siri Aurdal Bredesen (Foto: Turi Marte Brandt Ånerud)

Det øyeblikket hvor du bestemmer deg for hva du skal gjøre etter videregående; av slike øyeblikk oppstår det som skal bestå for ettertiden. For meg var valget av bachelor i allmenn litteraturvitenskap både enkelt og vanskelig. Min utdannelsesreise begynte med: ”Det var i slutten av januar, og usedvanlig kaldt i været.” Vanskelig av mange grunner, men enkelt for selv om den steinen en sparker til med støvelen varer lenger enn Shakespeare, kan ikke litteraturens plass i historien betviles. Jeg har ennå igjen å angre.

Et spøkefullt uttrykk har det blitt, som sant er, at du har aldri så liten tid til å lese som når du studerer litteratur. Basisemnene på studiet tar for seg den vestlige kanon kronologisk og er delt inn i fire deler: drama, epikk, poetikk og lyrikk. Vi leser, analyserer og skanderer, vi lærer om diktningens vesen og diskuterer litteraturteoretiske retninger som marxisme, strukturalisme og psykoanalyse. Vi får politikk gjennom Brechts fremmedgjørende dramaer, presentert antikkens filosofer gjennom skarp satire fra Aristophanes og merker endringene i Paris’ bystruktur gjennom Baudelaires byflanør. På fordypningsnivå varierer tema for hvert semester og studentene tar mye større plass i det som foregår. I høst leser jeg franske opplysningsromaner, i vår diskuterte jeg verk som tok for seg litteratur og terror; volden, politikken og estetikken.

Litteratur
Her ser du all den gode litteraturen jeg har kjøpt inn hittil

30 studiepoeng i semesteret sies å være det samme som en fulltidsjobb. Flere av disse timene vil du antagelig tilbringe på lesesalen, stedet hvor behovet for å uttrykke seg (eller kanskje bare det å skrive for å skrive) er stort. Dessverre er ikke det å benytte seg av et avlukke på lesesalen en like høyverdig leseropplevelse som det å lese Pindar eller Wordsworth.

Er kåt, men har eksamen
Er kåt, men har eksamen (Ukjent)

 

For meg er ikke litteraturstudiene kun endeløse timer på lesesalen eller i godstolen med Dostojevskij, Barthes og dannelsesreisen til unge Werther. Jeg har valgt å engasjere meg i studentaktiviteten på instituttet. Linjeforeningen Gengangere, populært kalt De Beleste (nei, så pretensiøse er vi ikke, men det var faktisk et forslag da linjeforeningen skulle velge navn), jobber for et godt sosialt miljø for studentene og for å minske gapet mellom de to studieprogrammene litteraturvitenskap og nordistikk.

Bartefest
Økonomiansvarlig Andrine og jeg poserer
med en partygrill på bartefæst i fadderuka,
som er i regi av linjeforeningene.


Prix de Gjengangere
Fra Gengangeres hovedarrangement Prix de Gengangere, en prisutdeling hvor vi gjør stas på de ansatte, professorer, studenter og andre som har utmerket seg i løpet av året. Denne kvelden arrangeres ofte i samarbeid med en slippfest for tidsskriftet riss. (Foto: Selma Stoltz)

riss (rissblogg.wordpress.com) er et tidsskrift for språk og litteratur som er tilknyttet seksjonene litteraturvitenskap og nordistikk på instituttet. Det trykkes fagartikler om språk og litteratur, essays, skjønnlitterære bidrag og intervjuer. riss gis ut en gang hvert semester og denne høsten er temaet ”Kjønn”. Bidragsyterne er blant andre velrennomerte språkforskere, litteraturvitere, forfattere, men du finner også de mer nyetablerte skribenter og forfatterspirer. Ofte er tilsatte ved instituttet bidragsytere, det kan være en måte å bli bedre kjent med disse på. Numrene er mulig å bestille på nett. I høst har jeg det ærefulle oppdraget å stå for at tidsskriftet tar seg godt ut, jeg er med andre ord redaksjonsmedlem og layoutansvarlig.

Redaksjon riss
Redaksjonen under forrige redigeringshelg


For å runde av delen om studentaktiviteten ønsker jeg nevne Fagutvalet. De arrangerer blant annet fagkvelder og karrieredagen, hvor det gjerne kommer tidligere studenter for å fortelle om sin vei videre. Så kjære leser, som du kanskje forstår er vi veldig heldige som har så mye studentaktivitet tilknyttet litteraturvitenskap og nordisk, uten at vi nødvendigvis utgjør den største studentmasseandelen på Dragvoll. Vi er som mauren; akkurat store nok, for å ta i bruk noe som har blitt en velkjent floskel.

Slik innleder Knausgård Min Kamp: ”For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan.” Jeg ble bedt om å skrive om mine planer videre, men disse er usikre. Litteraturvitere er ikke etterspurt i kraft av tittelen studiet medbringer. Først og fremst ønsker jeg å skrive master. Mange jeg studerer med er forfatterspirer, noen ønsker å bli journalister, noen kunne tenke seg å bli lærere, noen kunne tenke seg en stipendiatsstilling og forske videre, mens andre kunne tenke seg forlagsbransjen. Litteraturstudenten kjennetegnes gjerne ved genuin lidenskap til faget og det å lese, det er i stor grad et studie som krever at du bygger egen kompetanse opp i mot hva du selv kunne tenke deg videre. Du kan stille deg de spørsmål jeg husker jeg ble oversvømt av i forelesninger på klingende bergenser mitt første år: Koffor leser vi? Ka e det her for noe? Ka skal vi med det her? Koffor gjøres det slik? Det er i bunn og grunn dette vi forsøker å finne svar på.

Klikk her for mer infomasjon om Bachelor i Almenn litteraturvitenskap

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s