En fysikkstudents tallrike muligheter

Skrevet av: Natalia Eiré Sommer Fysikkstudent
Natalia Eiré Sommer
Fysikkstudent

Jeg elsker fysikk. Det er derfor jeg studerer det. Jeg aner ikke hva jeg vil gjøre når jeg er ferdig med studiene. Jeg er ikke en av dem som vet hva jeg vil bli «når jeg blir stor». En ting er det imidlertid jeg vet, og det er at fysikk får hjertet mitt til å slå. Raskere, saktere, hardere. Det er ikke det at jeg er født Einstein-spire; fysikk var faktisk faget jeg slet mest med på videregående. Det er bare noe med fysikk som fanger interessen min. Når jeg blir forklart om spesiell relativitetsteori, partikkelfysikk og astrofysikk, får jeg regelrett sommerfugler i magen av spenning. Høres det kjent ut? Litt, i det minste? Kanskje du også bør vurdere å studere fysikk?

Realfagsbygget. This is where the magic happens!
Realfagsbygget. This is where the magic happens!

Fysikk er relevant i mange sammenhenger, særlig innenfor teknologi. NTNU har hovedansvaret for teknologiutdannelsen i Norge, og har derfor veldig mange spennende sivilingeniørlinjer å velge mellom. Alle disse vil i større eller mindre grad inneholde litt fysikk. Har du likevel lyst til å studere litt mer reinspikka fysikk, er det i bunn og grunn to studier å velge mellom; realfagsutdanningen i fysikk, og sivilingeniørlinjen fysikk og matematikk. Er de forskjellige? Ja. Er en av dem bedre enn den andre? Det kommer helt an på hvem du er som person og hva du vil få ut av studiene.

Som sivilingeniør skal du være i stand til å jobbe med andre sivilingeniører, som ofte ikke har samme utdanning som deg. Dermed trenger du stor bredde i utdanningen din, hvilket gjør at du må igjennom mange obligatoriske fag i løpet av de fem årene det tar deg å bli sivilingeniør. Realfagsutdanningen er annerledes. For det første er den delt opp; du begynner først på en treårig bachelorgrad, og kan deretter velge om du vil bygge på til en totalt femårig mastergrad. I tillegg gir realfagsutdanningen deg utrolig stor valgfrihet, så antallet obligatoriske fag er drastisk mye lavere enn en på en tilsvarende sivilingeniørlinje. Undervisningen er imidlertid ikke forskjellig – både realfagsstudenter og sivilingeniørstudenter tar de samme fagene. Realfagsstudenter får bare muligheten til å velge mer.

IMG_5074_2
Den store kantina på realfagsbygget er bare et av mange steder man både kan være sosial og jobbe med studier.

Selv er jeg midtveis i min bachelorgrad i fysikk. Jeg vurderte sterkt å ta en sivilingeniørutdanning, men til syvende og sist var det ikke der jeg endte opp. Jeg kom fram til at når jeg hadde valget mellom å kunne en del om alt, og å kunne enda mer om en spesiell retning, ville jeg velge sistnevnte. Det er visse deler av fysikken som interesserer meg mer enn andre, og det er disse jeg har lyst til å bruke studietiden min på. Dette er selvsagt en veldig individuell sak, men det er greit å ha forskjellen i bakhodet dersom du vurderer studier som er nært knyttet opp mot realfag. Uansett vil en fysikkutdannelse, særlig fra NTNU, være en så god utdannelse, at jeg ikke bekymrer meg for at jeg ikke vet hva jeg vil når jeg er ferdig med graden. Med en utdanning som denne, er jeg sikker på at jeg får jobb.

Foucault-pendelen beviser at jorden snurrer rundt sin egen akse. Hvorfor lærer du om allerede første semester av fysikkstudiet.
Foucault-pendelen beviser at jorden snurrer rundt sin egen akse. Hvorfor lærer du om allerede første semester av fysikkstudiet.

Som fysikkstudent lærer jeg om alt mellom himmel og jord. I begynnelsen av studiene lærer jeg veldig mye matematikk; det er, som de fleste realfagsnerder vet, tallenes grammatikk. Jeg har lært om trigonometriske funksjoner jeg aldri hadde hørt om, forskjellige måter å utføre derivasjon på og hvordan jeg skal løse umulige integraler, for å nevne noe. Jeg har lært litt enkel programmering, kanskje i utgangspunktet for å kunne gjøre ting som å lage tredimensjonale grafer, men allerede med min veldig begrensede programmeringskunnskap, vet jeg for eksempel hvordan jeg kan programmere en QR-kode. I fysikk har jeg lært hvordan en Foucault-pendel beviser at jorden snurrer rundt sin egen akse, og hvorfor håndtaket på en dør er plassert på motsatt side av hengslene. Jeg har lært om hvordan lyshastigheten henger sammen med elektrisitet og magnetisme, og hvordan vi kommer frem til ligninger for å beskrive bølgebevegelse. Jeg lærer om hvordan Einstein tenkte da han innførte spesiell relativitetsteori, og hvordan jeg kan bevise Heisenbergs uskarphetsrelasjon. Og så mye mer ligger foran meg!

Vi har dyktige forelesere som virkelig vet hva de holder på med!
Vi har dyktige forelesere som virkelig vet hva de holder på med!

På universitetet praktiseres virkelig ansvar for egen læring. Det aller meste er frivillig. Tilbudene er likevel der, og mange benytter seg av muligheten å gå på forelesninger og veiledningstimer. Foreleserne våre er utrolig dyktige. De er forskere og eksperter på områdene de underviser i, hvilket gjør at undervisningen vår blir av ypperste kvalitet. Hver uke får vi oppgavesett som lærer oss å praktisere det vi hører om i forelesningene. I veiledningstimene kan vi få hjelp av eldre

Hver uke blir det gitt relevante oppgavesett som hjelper oss å forstå teorien vi lærer i forelesningene.
Hver uke blir det gitt relevante oppgavesett som hjelper oss å forstå teorien vi lærer i forelesningene.

studenter som tidligere har tatt faget til å løse oppgavene. I tillegg holder vi på med laboratoriearbeid. Antall lab-økter i løpet av et semester varierer, men det er et morsomt avbrekk fra de vanlige studiene som lar oss betrakte det vi ellers lærer om på en helt annen måte. Her holder vi på med alt fra å studere friksjon til å kontrollere om gravitasjonskonstanten faktisk har den verdien vi finner i tabeller. Hverdagen min er variert. Ikke alle uker ser like ut, og hver dag inneholder som regel litt forskjellig. Jeg begynner og slutter på forskjellige tidspunkt nesten hver eneste dag. Jeg går i noen forelesninger, og noen veiledningstimer. Jeg jobber litt på egenhånd, og litt med andre. Jeg har funnet en rytme som passer meg, og det vil også du gjøre, om du begynner å studere. Det kan ta sin tid, men fortvil ikke! Jo lengre du holder på, jo bedre blir det!

Studenter jobber gjerne sammen, og får hjelp av eldre studenter dersom de ikke greier å løse oppgavene på egenhånd.
Studenter jobber gjerne sammen, og får hjelp av eldre studenter dersom de ikke greier å løse oppgavene på egenhånd.
Laboratoriearbeid er gøy! Her har fysikkstudenter det litt ekstra gøy mens de undersøker aluminium og flytende nitrogen.
Laboratoriearbeid er gøy! Her har fysikkstudenter det litt ekstra gøy mens de undersøker aluminium og flytende nitrogen.

Dersom jeg skal sammenfatte hva jeg elsker mest med fysikkstudiene, NTNU og Trondheim, kan jeg gjøre det i ett ord: Muligheter. Realfagsstudiet i fysikk er en av linjene jeg har sett med størst valgfrihet, hvilket gir meg muligheten til å spesialisere meg på akkurat den måten det passer meg best. NTNU har utrolig mange spennende fag å fordype seg i, og ansatte som gir meg en helt unik mulighet å tilnærme meg stoffet på. Som studenter blir vi oppmuntret til å prøve ut nye ting. Utveksling er et slikt eksempel, og et tilbud jeg har takket ja til. For øyeblikket planlegger jeg et år i Australia fra sommeren av, og jeg gleder meg vannvittig mye til å reise! Samtidig vet jeg det også er ting ved NTNU jeg kommer til å savne. Studenter her er helt utrolige når det kommer til drivkraft og engasjement, så uansett hva du brenner for, vil du kunne finne noen du kan gjøre det med her. Personlig har min hjertesak blitt rekrutteringsarbeidet. Det lar meg gjøre alt fra å reise rundt i Norges land på yrkes- og utdanningsmesser, til å være med på store arrangementer lokalt på NTNU, til å ta imot barnehageklasser og lære dem å ekstrahere DNA. Det er et utrolig inspirerende arbeid, og den beste deltidsjobben jeg har hatt! I tillegg har Trondheim som by utrolig mye å by på. Uansett om du er av typen som liker å feste og farte rundt på byen, om du liker deg best ute i marka, eller om du vil engasjere deg innenfor omsorgsarbeid – Trondheim har det. Muligheter. Det er bare å gripe tak i dem.

Hva sier du? Er du klar til å prøve det ut?

Klikk her for mer informasjon om Bachelor i Fysikk

Klikk her for mer informasjon om sivilingeniørstudiet i matematikk og fysikk

Det såkalte hovedbygget er nesten symbolet på NTNU. Det er et imponerende syn, særlig på kveldstid. Begynner du å studere her, vil du bli en del av alt NTNU er.
Det såkalte hovedbygget er nesten symbolet på NTNU. Det er et imponerende syn, særlig på kveldstid. Begynner du å studere her, vil du bli en del av alt NTNU er.
Advertisements

En kommentar om “En fysikkstudents tallrike muligheter

  1. Vedad

    Kjempebra innlegg! Veldig gøy å høre om hvordan fysikkstudiet er på NTNU. Kan si at jeg kjente meg igjen i alt du sa. Til syvende og sist valgte jeg realfagsutdanning i fysikk selv, av samme grunner som deg. Derfor vet jeg at jeg har valgt riktig studie.

    Vennlig hilsen fysikkstudent ved UiO.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s